Keramikk og vond te

I helga var vi invitert til Lok sin hjemby, Foshan, ca en time fra Guangzhou. Shalg var her modell på noen bilder Lok tok for en maling-forhandler. Forhandleren og kona tok oss siden på lunsj i en fin restaurant som han visst spiste gratis på siden firmaet hans hadde laget interiøret. Det var en veldig kinesisk opplevelse, hvor vi lærte mye om kinesisk måte. De prøver alltid å ha minst mulig penger i et forhold mellom venner, vil heller gjøre tjenester for hverandre. Og hvis det er penger i et forhold, så er det aldri vennskap også. De spiser ikke middag med folk hvis det er penger i bildet. Så han her er vennen vår nå, og Lok fikk ingen penger for jobben.
Og Shalg var flott som utenlandsk ingeniør!





Foshan er kjent for at det var her de først begynte å lage keramikk, og det meste av kemikk i Kina lages her. Hvis vi skjønte det riktig så ble kriger-statuene i Xi'an laget her. Vi besøkte bydelen hvor det har vært keramikk fabrikker i 500 år! To drageovner(lange svære rør) var faktisk ca 500år og fremdeles i bruk! Mange kjeramikk- kunstnere har studio her, og vi så mye flott. Karen fikk kjøpt to fine vaser å ta med hjem til Norge.





Lok sin venninne Carmen, som har studert i Italia og reist mye, var med hele dagen. Veldig hyggelig jente, som var skikkelig verdensvant og interessant. Hun fortalte om da hun i Italia en varm sommerdag gikk med paraply som kinesere gjør, ble spurt om hun var gal av fremmede i parken.

Vi fikk smake på en veldig sunn te, som kjøler kroppen og er bra etter sterk mat. Det smakte helt utrolig bittert og vondt, men Shalg drakk opp hele koppen!



Den gamle delen av byen skal snart rives, til tross for at den er utrolig vakker og sjarmerende, men det er den kinesiske måten. Rive det gamle og bygge moderne. Vi gikk i en labyrint av smale gater i mørket , hvor vi kunne se rett i inn i stuene til folk, og lyset inspirerte til masse gøy med kameraet:






Hele dagen fikk vi låne sjåføren til faren til Lok! Han ventet mens vi var rundt og kjørte oss overalt, spiste med oss på kvelden, og sikkert derfor ville han ikke ta imot litt penger fra oss da han hadde kjørt oss helt hjem på kvelden; vi var venner.

et kulturelt innslag

Første kvelden som Per og Lien var her, hadde vi kjøpt billetter til KANTONESISK OPERA! Konserten var i Sun Yat Sen Memorial Hall, en kjempevakker bygning. Billett prisene varierte fra 30-800(på samme arrangement, vel og merke). Og den store hallen var nesten full, både på de billige og de dyre setene. Det må sies at mange av de billige setene ble tomme etterhvert, siden folk flytta seg til litt bedre seter hvor ingen satt, men det er jo forståelig. Særlig siden dette showet ble sendt på TV, så halve scenen ble dekket av stativet til et svært kamera. Mellom hver akt var det TV-intervju med skuespillerene, men her så vi enda mindre. Lyd-nivået er ofte grusomt høyt, men det er ordentlig spennende, og særlig er kostymene og sminken verdt hele opplevelsen. Vi skjønte jo ingenting av teksten(de synger på kantonesisk, men det er jo opera, så vi hadde nok ikke skjønt særlig mye mer om de hadde sunget på norsk), men vi er blitt enige om at vi tror handlingen er som følger: En rik mann og kvinne er forelsket. Kvinnen dør. I det neste liv, eller himmelen, møter hun sin elskede igjen, men da er hun allerede forelsket i en annen. Så må hun jo velge da. Hva hun valgte vet vi ikke, siden vi gikk i pausen. Våre gjester var forståelig nok slitne etter reisen, og for å være helt ærlig, så var det nok med en time. Men vi kan godt se en halv forestilling til en annen gang :-)

besøk fra Vietnam

Per og Lien kom fra Vietnam med kofferten full av deilig vietnamesisk kaffe, peanøtter, øl og annet. Shalg tok dem med på det utrolig stressende whole-sale markedet(hva kalles det på norsk?) mens Karen var første gang på sin nye jobb, hvor Shalg også har fått jobb. Vi underviser i engelsk muntlig på en ungdomsskole i klasser opptil 40elever.
Senere var vi også i Bejjing Lu, den mest kjente shopping-gaten i byen.
Vi var en fin dag på tur i fjellet, hvor Per og Lien fikk vist hvor spreke de er. På kvelden dro vi på elve-cruise, som vi har fått for vane å ta våre gjester med på. Her traff vi faktisk en svenske som var i byen noen dager. Shalg og Per fikk også sjansen til å ta noen runder med bordtennis, en kveld hvor vi hadde spist middag med de andre norske og Shalgs kompis Lok.
Takk for besøket!

Fant visst noen bilder til langt vekk i en mappe, så da viser vi flere bilder av Mamma, Hanne og Monicas besøk i Kina. Her er vi i en kjempefin orkide-park.

party-girl...

Må bare fortelle om en jente jeg hilste på ei helg. Hun var en bekjent av an bekjent av noen indere som vi snakket med en kveld på C-union. Hun spurte om jeg likte å gå ut på byen, og jeg svarte som sant var: en gang iblant. Hu ville gjerne at vi skulle gå ut sammen en kveld, og bad om telefonnummeret mitt. Jeg er ikke lenger så restriktiv med å gi det ut, siden det aldri blir brukt likevel. Kanskje de alle venter på at jeg skal ta kontakt ? Jeg fikk nr hennes og et engelsk navn til å følge med. Alle kinesere med respekt for seg selv lager seg et engelsk navn, samme som vi utlendinger føler oss forpliktet til å lage et kinesisk navn noenlunde likt som vårt egentlige. Kineserne er dog ikke så opptatte av at det skal høres likt ut, men velger seg et ord de liker. En gjenganger er faktisk stripper-navnet Candy... Men hun her fikk virkelig frem sine interesser i navnet valgt; Tequila!!!!
Karen-Marie

panda!!

jansen jentene i kina