Oppsummering

Naa er vi tilbake i sikkert verdens mest masete by, og vi har funnet et billig hotell i sikkert byens mest masete gate! Men iallefall er det nok av turister her, har hoert mange dansker, selv om vi ikke forstod et ord av hva de sa, de snakket saa breidt. De sa iallefall 'maaske" paa et tidspunkt, saa dansker er de! Godt aa se andre turister, for vi foelte vi var de eneste i hele byen, der i fjellene. Vi gikk paa en fin tur til senere, og spilte minigolf og andre tidsfordrivelser, foer vi tok toget til Dehli paa 3klasse hvor vi ble underholdt av stirrende unge menn, en mann som solgte plast-duker og en mengde tiggere... Det var en lang tur.
I dag har Karen gitt blod ved en blodbank paa gata, og Shalg har tatt mange bilder til et prosjekt han holder paa med. Vi gleder oss til aa komme hjem, men dere kan jo kose dere med noen bilder fra turen vaar!

Ut paa tur!

Med bananer og sjokolade i sekken dro vi oppover aasen for aa se utsikten til Himalaya. Ubeskrivelig bratte bakker, det er alt jeg kan si. Men det var verdt det, heldigvis.

Saa gikk vi videre mot et annen utsiktspunkt, paa en hoyere topp, men paa veien moette vi to gutter som tok foelge med oss. Det var ikke klart hvor de hadde tenkt seg, og etterhvert fikk vi foelelsen av at de fulgte etter oss. Saa vi gav utrrykk for at vi skulle snu, det var for langt aa gaa. Da skulle selvsagt de ogsaa snu, saa for aa riste dem av oss, latet vi som om vi skulle spise lunsj, sa hadet, og da de var ute av syne, gikk vi en annen vei.

Vi haapet denne skogsstien ville lede oss til byen igjen, men den gikk bare innover i skogen. En saann stillhet som det var der er det lenge siden vi har hoert. Det var ikke fuglesang en gang.

Skogen var utrolig vakker, med den lille stien som gikk i spiral nedover aasen. De eneste vi moette paa to timer med rask gange, var en gruppe kvinner som bar ved paa hodet, og to menn som hadde tent baal og banket paa en vannledning(?). Vi mistet ikke motet, men tenkte at stien maa jo lede til en liten landsby hvor noen har en bil, og lyst til aa tjene noen rupi. Saa vi noet naturen, utsikten, og proevde aa la vaere aa tenke paa eller nevne ben som begynte aa bli slitne, hender som ikke ble varme og mager som var altfor tomme. Selvsagt var det uunngaelig at vi kom til aa bli lei etterhvert, saerlig da det var naermere 5 timer siden vi begynte paa turen, og ingen landsby var aa se. Vi saa etterhvert et skilt om en liten landsby 3 km fremme, men du, saa langt 3 km kan virke! Endelig kom vi til noen turist hytter med en jeep, men de ville ha en altfor hoey sum for vaar lomme, saa vi gikk videre.. (Her maa jeg innroemme at min innstilling begynte aa falle fra hverandre..) Saa traff vi et par fra Canada, som kunne fortelle oss at landsbyen var bare fem minutter lenger nede, og der hadde de sett noe som lignet offentlig transport! I landsbyen fikk vi kjoept kjeks, og fikk vite at det ikke var buss, men jeep som kjoerte til og fra byen, og de var ganske saa billige. Jeepen var allerede ganske full da den kom, saa vi maatte sitte i lasteplanet. Den bilturen var ikke det beste for min mage, og jeg konsentrerte meg fullt om aa ikke se paa de andre passasjerene som kastet opp etter tur over lasteplanet, men vi kom oss tilbake, ganske saa stolte over en tur paa ca 20 km!

1938 metres above the sea

Vi er i Nainital, en hoeyfjells-by med 39 000 innbyggere, og sikkert like mange hunder. Det hoertes iallefall slik ut i natt. Hundene sover naa paa dagen overalt, og virker skikkelig troette etter nattens gjeng-konfrontasjon. I tillegg var hotellet vaart i naerheten av moskeen og fra 5-tida sov vi lite, men var tvunget til aa hoere paa en times lang boenne-sang fra en mullah med ikke akkurat verdens beste stemme.
Det er ellers en veldig rolig og deilig by, og veldig pen. Den minner om Bergen, siden den ligger oppetter fjellene rundt en innsjoe, hvori Shivas kone skal ha mistet sitt oeye. Heldigvis er vaeret mye bedre enn i Bergen, det er deilig sol her, men absolutt kaldt nok. Rundt null grader paa natta. Derfor maatte vi spandere paa oss et mye dyrere hotell enn vi har hatt foer paa turen, maa ha sentralfyring. En liten straaleovn, som vi hadde i natt, varmer ikke mye.
Forhaapenligvis faar vi gaatt paa noen turer i fjellet her, det er nydelig natur, og veldig spennende bare aa se alle fugle-artene som vi aldri har sett foer. Men frykt ikke, vi har ingen planer om aa begynne med fugle-kikking!

The holy river Ganges

Aa se elva var en befrielse, den minnet om havet, bred og rolig, og vi har ikke sett havet paa flere maaneder. Elvebredden er jo oppdelt i mange "ghat"(trapper ned til vannet), og de fleste er stille og rolige, Folk er opptatt med aa vaske klaer, bade og slappe av, og ikke saa opptatt av oss som vi er vant med. Deilig, maa sies. Elven er tydeligvis hellig, for hvorfor ellers vil folk bade og drikke vannet fra en av jordas mest forurensede vann.. Breddens er ogsaa full av guruer som sitter under en parasoll paa en matte og gir raad (mot en penge selvsagt). Alt i India handler om penger, ihvertfall naar det er en turist i bildet. Vaar guide fortalte at det er i byene det er slik, mens den ekte indiske kulturen finner man paa landsbygda, nemlig at gjesten er gud, og skal behandles deretter. Desverre opplever man ikke saa mye av det lenger. En ung gutt hjalp oss aa finne klesvask-byraa, og sa han bare gjorde det for aa faa god karma, han var ikke interessert i penger. Vi sa takk, og skulle gaa, da han bad oss innstendig om aa komme aa se i butikken sin...

Rengjoererne paa hotell kommer uten unntak aa spoer om de skal vakser rommet naar vi har kommet inn, siden de da kan faa tips naar de er ferdig. En som faktisk hadde gjort det mens vi var ute, kom og banket paa med den unnskylding aa gi oss enda en dorull og nevne at det var han som hadde vasket...

Men det mest utrolige, for oss uskyldige og naive nordmenn, vant til at alle vil vel, var da Shalg gikk til legen paa en privatklinikk for aa faa antibiotika og medisin til vanlig mage-troebbel.

Legen, som han bare fikk snakke med over telefon, sa etter aa ha hoert om symptomene, at Shalg maatte legges inn, det kunne vaere difteri, de maatte gro bakterie-kulturer og ta masse tester! Vi skulle med tog samme dag, saa det var ikke snakk om aa legges inn, og heldigvis for oss ble vi ikke bekymret av det legen sa. Shalg er jo selvsagt vaksinert for difteri som alle nordmenn som reiser utenfor Vesten, og vi kjenner symptomene fra en enkel "Travelers diarrhea", som fikses enkelt med en stopper og antibiotika. Det er iallefall det de har gitt meg paa de offentlige sykehusene i Kina, og det har funket hver gang. Vi moette ogsaa en annen dame der, mannen hennes hadde malaria, hun kjente godt symptomene til det, men her ville de teste mannen i hytt og pine....Jo flere tester , jo mere penger. Utrolig opplevelse, men heldigvis lurte de ikke oss, vi dro til universitets-sykehuset, og for smaapenger i konsultasjon , skrev legen resept, og Shalg ble bra etter en dag!

Shukria! Eller noe saann, det betyr takk iallefall

For alle hilsener og gratulasjoner!
Naa er vi i Khajuraho, i staten Madhya Pradesh. Denne lille byen er kjent for en haug med templer med Kama Sutra bilder skjaert ut i stein!!
Vi kom nettopp og skal ta det rolig i kveld, men i morgen leier vi sykler og drar aa ser paa templer. Det er en bitteliten by og den bestaar nesten utelukkende av souvenir-sjapper, saa vi hoerer mye av "come to my shop!"
Den stoerste opplevelsen de siste dagene var en tur paa kino, faktisk! Jaipur(den rosa byen, og hovedstaden i Rajasthan) Har Indias mest spesielle kino. Den ser ut som en bloetkake baade inni og utenpaa. Det var flere utlendinger der, men av en eller annen grunn fikk vi mest oppmerksomhet(les:stirret paa, tatt bilde av i skjul med mobilkamera osv). Filmen var en komedie, Sunday, men den hadde elementer av baade romantikk og thriller. Hovedpersonen var en veldig vakker, men faktisk litt lubben jente som viser at kvinneidealet er annerledes her. Mannsidealet var deriomt omtrent som hjemme; muskuloes og barsk, men Bollywood er litt mer harry enn Hollywood. Vi skjoente ikke alt, siden det var paa hindi, men det var overraskende mye engelsk innimellom, f.eks: I am helpless! I love you! You are hot! I killed her!. Litt spesielt var det ogsaa at utrolig mange hadde med seg spedbarn paa kino, de graat jo selvsagt gjennom hele filmen.. Mannen ved siden av Shalg visste ikke saa mye om europeeres intimsoner, og gned benet inntil Shalg uten aa proeve aa skjule det. Etter pausen(de fleste Bollywood filmer varer 3 timer, saa pause maa det vaere) byttet vi plass, og mannen holdt litt mer avstand til meg, men hadde likevel benet langt inn paa min plass. Han holdt seg deriomt borte etter at jeg bad om litt "space, please"
Oksen paa bildet har faatt kuppelrygg etter aa ha dratt vogner i aarevis, naa hadde den nok lungebetennelse, den hostet voldsomt..
Palasset i sjoen er stedet bosatt av Octopussy og vakre kvinner i Bond-filmen med samme navn. Det er egentlig et hotell, litt for dyrt for oss , desverre.

Eventyr

Ingen i verden kler seg saa vakkert som indiske kvinner. Selv ute i aakeren, naar de gjeter geitene eller jobber paa bygningsplasser, er de kledd i fargesterke sjal.
Vi har naa vaert i den roede by(Bikaner), den gylne by(Jaisalmer), den blaa by(Jodphur) og den hvite by(Udaipur)... Naa er vi i en "hellig" by(Pushkar). Vi skriver hellig i anfoerselstegn fordi bortsett fra at det ikke er lov aa drikke eller spise kjoett, saa virker ikke innbyggerne noe mer hellige enn andre steder :-)Vi proever aa ikke bli lurt..
Men vi har nettopp sett en slange-temmer!!! Og Karen tok paa slangen!!
Det er veldig varmt og deilig paa dagen, men hver natt er fryktelig kald, og vi maa alltid be om ekstra teppe. Saann er oerkenen.
Vi foeler vi har sett nok templer, slott og fort paa en stund, saa de siste dagene har vi bare vandret rundt i byene og proevd aa ikke handle noe.
Til slutt maa vi fortelle litt om kamel-safarien vi var paa: To femten aarige gutter var kamel-foerere, og de likte naar kamelene loep, saa kamelene loep nesten hele turen. Det er ikke saerlig behagelig, og salene har ingen stigboeyler, saa vi humpet og humpet nesten to meter over bakken, og haapet vi ikke falt av.. Saa stoppet vi paa sand-dynene og satt og saa paa solnedgangen inntil kamelene. Guttene fortalte oss om sine framtidsdroemmer, som var aa bli kamel-foerere!! Tydelig at turismen er en lukrativ business! Paa vei tilbake til leirstedet fikk Karen styre kamelen selv! Shalg sin kamel var redd for fargen sort, og siden Shalg hadde sort jakke, var den litt urolig...
Langt paa natt satt alle rundt baalet og snakket til det ikke var mere ved igjen. Saa fikk vi heldigvis sove noen timer i teltet, selv om det var iskaldt, og vaaknet klare for neste by, men rimelig stoele i beina:-)