å være dommer

På underlig vis var vi dommere her i hele går.. Egentlig skulle Elin vært dommer istede for meg, men hun er ikke helt oppegående etter en fryktelig operasjon av en visdomstann... Sjekk ut bloggen hennes!
Vi ble kjørt bort i en skranglebuss med air-condition som bare tidvis fungerte. En kilometer fra skolen vi skulle til, som ligger i Panyu(Sub-urb område med flotte villaer), så streika bussen og alle måtte presse seg inn i en minibuss.
Vi ble delt i grupper med en utenlandsk dommer i hver gruppe med to kinesere. Verken alle de utenlandske eller de kinesiske var noen racere i engelsk, men alle kunne mer enn barna iallefall:-)
Jeg var dommer for 10-12 åringer, og Shalg for 7-10 åringer. Det var uhyre interessant, men du, så slitsomt i lengden. Vi var jo hele tiden en time etter skjema, og derfor fikk vi bare spise lunsj i ti min, og måtte hele tiden rusje ting.
Det var tydelig at barna som gikk på privat skole var de flinkeste, men mye var nok takket være lærere eller foreldre som hadde skrevet tekster for dem som de lærte utenat og fremførte. Først hadde de en kort introduksjon av seg selv, og når en tolvåring sier " I am a bit reluctant to be a doctor as my father" så er det tydelig at evnen hans handler mer om memorering enn godt vokabular :-)
Det var gankse vittig hvordan alle sa de samme tingene, f.eks :
Good afternoon, teachers. English is my favourite subject! I love my family and they love me. My mother is a good housewife and my father is very busy.We are a happy family! My favourite sport is basketball and my favourite food is pasta. This is me, do you want to be my friend?
Men noen var litt annerledes, f.eks : "I am a little heavy. 40kg. But that doesn't matter because I am the best in my class in english."(å være overvektig er ikke noe populært her heller, men det gjør ikke noe å kalle noen tjukk, det gjør de til stadighet, gjerne om de som bare har litt muskler.Og butikkene for de overvektige heter rett og slett Fat peoples shop.)
"There is a girl who is very short, she is the smallest of everyone in her class and everybody calls her baby(....)And this girl is me."(søte jenta var virkelig veldig liten)
" My mother uses three hours to clean the house, I use two, and then it's still dirty!"
"I am a pretty girl with two big eyes and a small mouth" i virkeligheten hadde hun jo som kinesere flest, små øyne og stor munn, men hun var pen likevel :-)

Det var interessant å se hvordan de leser på en helt annen måte enn barn som lærer å lese bokstaver. Hjernen fungerer helt annerledes når de først har lært å lese kinesiske tegn. Norske barn vil jo kunne stave seg fram til hvordan et ord kan sies selv om de ikke har sett det før. Men når man leser tegn ser man på hele tegnet og vet hvordan det sies, eller ikke. Når de da lærer engelsk så lærer de ikke å stave, men ser ordet som et hele som de lærer hvordan sies. Så når det kom et ord de ikke kunne, så hoppet de enten over det, eller bare gjettet en uttale som ikke hadde noe med det ordet som stod der. "Switzerland" som bare en klarte å lese ble gjerne "shiila", med uttallige varianter.

Noen hadde tydelig stort press hjemmefra om å gjøre det bra, f.eks en liten gutt som fortalte at han ofte hadde engelske samtaler med sin far. Så fremførte han en historie om en matador, som tydelig var for voksen for ham, for han glemte den fullstendig og ansiktet vrei seg sånn øyeblikket før tårene kommer..Men han var rimelig flink ellers.
En av de beste var en jente som fremførte Piken med fyrstikkene på en aldeles gripende måte, og vinneren var en gutt med en utrolig bra uttale i forhold til de andre, som leste en remse med vanskelige ord helt flytende.
Fremvisningen var ofte en historie, (har hørt Haren og Skilpadden nok for en stund)eller en sang (Shalg hørte en som sang Dragon stadin tei!)
Ja vi fikk 200yuan for dette :-)Men det var en tung dag, vi så hundre barn hver!
Endelig tilbake dro vi på restaurant og svidde av pengene:-)
Karen-Marie