Happy Happy Joy Joy

Som er slagordet til en te-reklame, tro det eller ei.

Vår glede skyldes at vi reiser hjem til moderlandet om bare to uker. Vi drømmer og drømmer om park-liv, fisking på brygga, gamle venner, familie, norsk mat og norsk vær!
Været her er verre enn noen gang. Vel, det var sikkert slik i fjor også, men det må vi ha fortrengt. Jeg kan ikke huske at det hver eneste dag styrtregnet 2-3 ganger. Og når det ikke regner er det så hett og fuktig at uansett hva du har på deg, så klistrer det seg til kroppen og du siler av svette.
Det er vel regntid.
Uansett så glemte Shalg paraplyen sin på kafe i går. Synd, det var en stor fin paraply, med plass til to personer. Noe annet enn de sammenleggbare som såvidt dekker hodet.

Uten paraply så må vi nesten holde oss inne. Noe vi har gjort ganske lenge. Det er litt dumt å drømme for mye, for vi kommer helt sikkert til å savne dette landet noe kolossalt når vi endelig er hjemme. Vi burde nok nyte det mens vi er her. Men alle nordmenn som husker vinteren vil vel forstå at man gjerne blir innendørs når været er for ille.
Vi kan jo også prøve å beskrive tordenværet som herjer omtrent hver dag midt i høljregnet: De som kjenner til blitzlys fra dansegulv på discotek vet hva jeg snakker om. Det er en sammenhengende blitzing etterfulgt av drønn som jeg uten annen erfaring enn fra film, vil beskrive som en by som blir bombardert.
Det er mye lyn og torden i sør-Kina.

En dokumentar på tv fortalte om en liten landsby hvor det bare var gamle folk igjen, fordi alle andre hadde flytta. Fordi det var så mye lynnedslag trodde de stedet var forheksa! En av de som ble boende var en mann som hadde blitt slått ned av lyn hele 2 ganger og overlevde! Kona derimot døde på første forsøk...
Forskere fant ut at det vaar en kombinasjon av fuktig og metallrik jord og dårlig elektrisitets-system i husene. Han (u)heldige mannen hadde stått under lyspæra begge gangene.

Her i byen slapper vi av i det håp at bygg på 30 etasjer må være beskyttet mot lyn.

Ellers vil jeg bare fortelle om en underlig hendelse i nabolaget. Ut av vinduet har vi fulgt med på et lavt bygg som er vokst frem de siste ukene. Det så ut som det skulle bli et lite marked. Det underlige er at dagen etter at taket var lagt med betong, såkom det en gravemaskin og rev hele bygget..... Masse folk stod rundt å så på, og nå er det bare grus igjen.
Har de bygget uten tillatelse, eller var det noen som bare skifta mening?

Som dere kan lese, så er ikke dagene våre fylt av særlig store hendelser.
Det eneste av betydning i det siste var Scandinavia Day, som ble arrangert fordi Norge endelig åpener konsulat her i byen. Her traff vi nye mennesker med samme språk, og bare vissheten om at til neste år er det flere nordmenn her, gav meg lyst til å bli et år lengre.. Vi er sulteforet på Norge, og måtte hjemlandet vise seg å være lengselen verdig! ;-)