Keramikk og vond te

I helga var vi invitert til Lok sin hjemby, Foshan, ca en time fra Guangzhou. Shalg var her modell på noen bilder Lok tok for en maling-forhandler. Forhandleren og kona tok oss siden på lunsj i en fin restaurant som han visst spiste gratis på siden firmaet hans hadde laget interiøret. Det var en veldig kinesisk opplevelse, hvor vi lærte mye om kinesisk måte. De prøver alltid å ha minst mulig penger i et forhold mellom venner, vil heller gjøre tjenester for hverandre. Og hvis det er penger i et forhold, så er det aldri vennskap også. De spiser ikke middag med folk hvis det er penger i bildet. Så han her er vennen vår nå, og Lok fikk ingen penger for jobben.
Og Shalg var flott som utenlandsk ingeniør!





Foshan er kjent for at det var her de først begynte å lage keramikk, og det meste av kemikk i Kina lages her. Hvis vi skjønte det riktig så ble kriger-statuene i Xi'an laget her. Vi besøkte bydelen hvor det har vært keramikk fabrikker i 500 år! To drageovner(lange svære rør) var faktisk ca 500år og fremdeles i bruk! Mange kjeramikk- kunstnere har studio her, og vi så mye flott. Karen fikk kjøpt to fine vaser å ta med hjem til Norge.





Lok sin venninne Carmen, som har studert i Italia og reist mye, var med hele dagen. Veldig hyggelig jente, som var skikkelig verdensvant og interessant. Hun fortalte om da hun i Italia en varm sommerdag gikk med paraply som kinesere gjør, ble spurt om hun var gal av fremmede i parken.

Vi fikk smake på en veldig sunn te, som kjøler kroppen og er bra etter sterk mat. Det smakte helt utrolig bittert og vondt, men Shalg drakk opp hele koppen!



Den gamle delen av byen skal snart rives, til tross for at den er utrolig vakker og sjarmerende, men det er den kinesiske måten. Rive det gamle og bygge moderne. Vi gikk i en labyrint av smale gater i mørket , hvor vi kunne se rett i inn i stuene til folk, og lyset inspirerte til masse gøy med kameraet:






Hele dagen fikk vi låne sjåføren til faren til Lok! Han ventet mens vi var rundt og kjørte oss overalt, spiste med oss på kvelden, og sikkert derfor ville han ikke ta imot litt penger fra oss da han hadde kjørt oss helt hjem på kvelden; vi var venner.

et kulturelt innslag

Første kvelden som Per og Lien var her, hadde vi kjøpt billetter til KANTONESISK OPERA! Konserten var i Sun Yat Sen Memorial Hall, en kjempevakker bygning. Billett prisene varierte fra 30-800(på samme arrangement, vel og merke). Og den store hallen var nesten full, både på de billige og de dyre setene. Det må sies at mange av de billige setene ble tomme etterhvert, siden folk flytta seg til litt bedre seter hvor ingen satt, men det er jo forståelig. Særlig siden dette showet ble sendt på TV, så halve scenen ble dekket av stativet til et svært kamera. Mellom hver akt var det TV-intervju med skuespillerene, men her så vi enda mindre. Lyd-nivået er ofte grusomt høyt, men det er ordentlig spennende, og særlig er kostymene og sminken verdt hele opplevelsen. Vi skjønte jo ingenting av teksten(de synger på kantonesisk, men det er jo opera, så vi hadde nok ikke skjønt særlig mye mer om de hadde sunget på norsk), men vi er blitt enige om at vi tror handlingen er som følger: En rik mann og kvinne er forelsket. Kvinnen dør. I det neste liv, eller himmelen, møter hun sin elskede igjen, men da er hun allerede forelsket i en annen. Så må hun jo velge da. Hva hun valgte vet vi ikke, siden vi gikk i pausen. Våre gjester var forståelig nok slitne etter reisen, og for å være helt ærlig, så var det nok med en time. Men vi kan godt se en halv forestilling til en annen gang :-)

besøk fra Vietnam

Per og Lien kom fra Vietnam med kofferten full av deilig vietnamesisk kaffe, peanøtter, øl og annet. Shalg tok dem med på det utrolig stressende whole-sale markedet(hva kalles det på norsk?) mens Karen var første gang på sin nye jobb, hvor Shalg også har fått jobb. Vi underviser i engelsk muntlig på en ungdomsskole i klasser opptil 40elever.
Senere var vi også i Bejjing Lu, den mest kjente shopping-gaten i byen.
Vi var en fin dag på tur i fjellet, hvor Per og Lien fikk vist hvor spreke de er. På kvelden dro vi på elve-cruise, som vi har fått for vane å ta våre gjester med på. Her traff vi faktisk en svenske som var i byen noen dager. Shalg og Per fikk også sjansen til å ta noen runder med bordtennis, en kveld hvor vi hadde spist middag med de andre norske og Shalgs kompis Lok.
Takk for besøket!

Fant visst noen bilder til langt vekk i en mappe, så da viser vi flere bilder av Mamma, Hanne og Monicas besøk i Kina. Her er vi i en kjempefin orkide-park.

party-girl...

Må bare fortelle om en jente jeg hilste på ei helg. Hun var en bekjent av an bekjent av noen indere som vi snakket med en kveld på C-union. Hun spurte om jeg likte å gå ut på byen, og jeg svarte som sant var: en gang iblant. Hu ville gjerne at vi skulle gå ut sammen en kveld, og bad om telefonnummeret mitt. Jeg er ikke lenger så restriktiv med å gi det ut, siden det aldri blir brukt likevel. Kanskje de alle venter på at jeg skal ta kontakt ? Jeg fikk nr hennes og et engelsk navn til å følge med. Alle kinesere med respekt for seg selv lager seg et engelsk navn, samme som vi utlendinger føler oss forpliktet til å lage et kinesisk navn noenlunde likt som vårt egentlige. Kineserne er dog ikke så opptatte av at det skal høres likt ut, men velger seg et ord de liker. En gjenganger er faktisk stripper-navnet Candy... Men hun her fikk virkelig frem sine interesser i navnet valgt; Tequila!!!!
Karen-Marie

panda!!

jansen jentene i kina

Besøk

Min mamma og mine to søstre Hanne og Monica Har nettopp vært her i to uker.
De kom midt i høstferien her nede og fikk oppleve Kinas nasjonal dag, som for det meste handler og å shoppe! De fikk smake månekake som er så populær under månefestivalen i oktober, falt ikke helt i smak, som så mye anna kinesisk mat :-)
Vi hadde det også sånn første gang vi var her, så det er helt greit Monica ;-) at du ikke likte alt så godt. Hanne og Mamma smakte på det meste, til og med kyllingføtter, men det skal mye til å like det..
Vi reiste tre dager til byen Zhaoqing, men tror ikke noen av våre gjester lærte seg riktig uttale av byen navn :-)Veldig flott natur her, og ganske liten by(300 000pers)
så vi fikk sett det meste. Men da vi kom måtte vi gå en stund før vi fant et billig hotell. Tilslutt sa Mamma at :nå tar vi det neste vi kommer til, uansett pris!
Heldigvis for henne som skulle betale, så var det neste et hotell som hadde sett sin storhetstid. Og ved Shalg sine fantastiske prute-evner så fikk vi rommene ned til halvparten av prisen!
Jeg har innsett at jeg IKKE er den fødte reiseleder, men heller en ganske slitsom en. Jeg kan bli ganske ufordragelig når jeg er stressa, og det skjedde en del på den turen... men vi koste oss alle likevel.
I Guangzhou var det mye shopping, de gikk alle berserk i sportsbutikkene! Men på en av shoppingturene fant jeg min brudekjole, som Mamma med glede betalte, siden vi skal ha et ganske enkelt bryllup. Ganske sprøtt å faktisk kjøpe den, men den er kjempepen og det var gøy at de var med og så den.
Tror vi fikk vist dem hva kinesisk mat egentlig er, selv om det ble mye stekt ris og nudler :-)Vi var på båttur, dro og bowla, var i en vakker orkide-park og drakk te pluss timevis med shopping, som er helt naturlig for nordmenn som ser prisene her.
Siste dag hvor vi dro til Safariparken utenfor byen. Det var mye mindre folk der en første gang vi var der i fjor, og temperaturen var perfekt. Vi matet sjiraffer, seler, apekatter og så en fantastisk panda som koste seg med lunsjen sin. En flott dag.
Da vi hadde forlatt dem på flyplassen ble det litt for mye for meg at jeg ikke ser dem på et år, og jeg gråt omtrent resten av dagen... Shalg var nok heller litt lettet for at østrogen nivået i leiligheten sank til det normale :-)
Nå ser vi frem til at Shalgs far, Per, og hans kone, Lien, kommer på besøk om et par tre uker.
Vi tok altfor få bilder, men det var fordi Mamma tok så mange(ca 400)..
Så viser det seg at jeg ikke får til å laste dem inn her, så dere får lage dere bilder i fantasien ..

tilbake til kinaland

Det har tatt to uker å komme inn i livet her igjen, men nå er vi der. Ikke så mye å si, vi har spilt poker i norges-banden, og Karen vant 500kr! Vi har vært i vår nederlandske venninne, Juno, sin bursdag og gjort yoga! Hun er nå utdannet Kundalini-yoga lærer! Karen var syk forrige uke, nå er Shalg syk(bare en forkjølelse).Vi har truffet vår venn Yan, som ofte bytter jobb, og nå har planer om å starte en baseballhanske-fabrikk! Vi har vært på tur til Zhanjiang, en by i sør av provinsen, med noen klassekamerater.
Her var det vaaarmt... og jeg tror ikke det kommer mye turister her, for til og med våre kineiske venner reagerte på hvor mye byens innbyggere stirret på oss...
Vi var på stranda, hvor alle koste seg selv om noen ikke hadde lyst å bade av ukjente grunner. (Kanskje ikke helt ukjente:kinesiske jenter er ikke veldig glade i å gå i bikini)Men dukkene har solt seg en del! Vi var også i en vakker park bygget rundt en krater-innsjø etter en vulkan.(maar-sjø heter det visst) Og spiste mye sjømat! check out the killer-prawn!

å komme hjem

Jeg lurer på om jeg vil synes at nordmenn oppfører seg rart. For eksempel hvorfor alle er så rolige, stille og ordentlige? Men man kommer vel fort inn i det igjen. Har byen forandra seg forresten? Sikkert. Har folk forandra seg? Sikkert. Har jeg forandra meg? Garantert. Før var jeg veldig observant, og la alltid merke til folk jeg kjenner i byen. Nå ser jeg ikke Elin når hun vinker til meg, to meter borte, midt i veien mens jeg sykler forbi.. Det er fordi man blir helt utslitt av å kikke på folk rundt seg, for man ser bare en masse folk som stirrer på deg, og etter noen måneder blir det veldig slitsomt, så nå ser vi ikke på noen når vi går rundt, kun fokus på veien vi skal.. Trist? Ikke vet jeg.
Vi har begynt å pakke, men jeg vet ikke helt hva jeg skal ha med. Trenger jeg mange gensere? Først og fremst ser vi frem til å legge oss og sove i leiligheten til Jorunn og Kristin som vi skal låne noen uker. Vi skal nemlig reise i nøyaktig 24 timer inkludert 12 timer venting i London.. Forhåpentligvis kommer vi til å lengte etter å komme tilbake her etter en stund, for vi har det bra her, selv om man innimellom blir litt vel fokusert på det kjipe.
Vår plan: Circa selvsagt.
Karen-Marie: 20-25.06 Oslo, 25-05.07 kristiansand, 05-20.07 Lista, 20-01-08 Kristiansand, 01-17.08 Østlandet, 17-30.08 Sørlandet.
Shalg: 20.06-17.08 Østlandet, 17-30.08 Sørlandet

Karen-Marie

å være dommer

På underlig vis var vi dommere her i hele går.. Egentlig skulle Elin vært dommer istede for meg, men hun er ikke helt oppegående etter en fryktelig operasjon av en visdomstann... Sjekk ut bloggen hennes!
Vi ble kjørt bort i en skranglebuss med air-condition som bare tidvis fungerte. En kilometer fra skolen vi skulle til, som ligger i Panyu(Sub-urb område med flotte villaer), så streika bussen og alle måtte presse seg inn i en minibuss.
Vi ble delt i grupper med en utenlandsk dommer i hver gruppe med to kinesere. Verken alle de utenlandske eller de kinesiske var noen racere i engelsk, men alle kunne mer enn barna iallefall:-)
Jeg var dommer for 10-12 åringer, og Shalg for 7-10 åringer. Det var uhyre interessant, men du, så slitsomt i lengden. Vi var jo hele tiden en time etter skjema, og derfor fikk vi bare spise lunsj i ti min, og måtte hele tiden rusje ting.
Det var tydelig at barna som gikk på privat skole var de flinkeste, men mye var nok takket være lærere eller foreldre som hadde skrevet tekster for dem som de lærte utenat og fremførte. Først hadde de en kort introduksjon av seg selv, og når en tolvåring sier " I am a bit reluctant to be a doctor as my father" så er det tydelig at evnen hans handler mer om memorering enn godt vokabular :-)
Det var gankse vittig hvordan alle sa de samme tingene, f.eks :
Good afternoon, teachers. English is my favourite subject! I love my family and they love me. My mother is a good housewife and my father is very busy.We are a happy family! My favourite sport is basketball and my favourite food is pasta. This is me, do you want to be my friend?
Men noen var litt annerledes, f.eks : "I am a little heavy. 40kg. But that doesn't matter because I am the best in my class in english."(å være overvektig er ikke noe populært her heller, men det gjør ikke noe å kalle noen tjukk, det gjør de til stadighet, gjerne om de som bare har litt muskler.Og butikkene for de overvektige heter rett og slett Fat peoples shop.)
"There is a girl who is very short, she is the smallest of everyone in her class and everybody calls her baby(....)And this girl is me."(søte jenta var virkelig veldig liten)
" My mother uses three hours to clean the house, I use two, and then it's still dirty!"
"I am a pretty girl with two big eyes and a small mouth" i virkeligheten hadde hun jo som kinesere flest, små øyne og stor munn, men hun var pen likevel :-)

Det var interessant å se hvordan de leser på en helt annen måte enn barn som lærer å lese bokstaver. Hjernen fungerer helt annerledes når de først har lært å lese kinesiske tegn. Norske barn vil jo kunne stave seg fram til hvordan et ord kan sies selv om de ikke har sett det før. Men når man leser tegn ser man på hele tegnet og vet hvordan det sies, eller ikke. Når de da lærer engelsk så lærer de ikke å stave, men ser ordet som et hele som de lærer hvordan sies. Så når det kom et ord de ikke kunne, så hoppet de enten over det, eller bare gjettet en uttale som ikke hadde noe med det ordet som stod der. "Switzerland" som bare en klarte å lese ble gjerne "shiila", med uttallige varianter.

Noen hadde tydelig stort press hjemmefra om å gjøre det bra, f.eks en liten gutt som fortalte at han ofte hadde engelske samtaler med sin far. Så fremførte han en historie om en matador, som tydelig var for voksen for ham, for han glemte den fullstendig og ansiktet vrei seg sånn øyeblikket før tårene kommer..Men han var rimelig flink ellers.
En av de beste var en jente som fremførte Piken med fyrstikkene på en aldeles gripende måte, og vinneren var en gutt med en utrolig bra uttale i forhold til de andre, som leste en remse med vanskelige ord helt flytende.
Fremvisningen var ofte en historie, (har hørt Haren og Skilpadden nok for en stund)eller en sang (Shalg hørte en som sang Dragon stadin tei!)
Ja vi fikk 200yuan for dette :-)Men det var en tung dag, vi så hundre barn hver!
Endelig tilbake dro vi på restaurant og svidde av pengene:-)
Karen-Marie

Hot.

Ja, vi har ikke skrevet noe her på en stund, men det er av den enkle grunn at det er så varmt at man svetter av å sitte foran dataen, og ikke særlig mindre når vi går ut, så vi er desverre ikke i stand til å registrere eller oppleve noe av interesse. Og de sier at det bare vil bli verre.
I dag laget jeg spagetti og tomatsaus og vi hadde aircondition på mens vi spiste, for ikke å ende opp som en våt flekk på sofaen.
Jeg tok bussen hjem fra trening(takk Gud de har aircondition på på gymmen)og hadde en serviett i hånda hele tida som jeg jevnlig tørket meg i panna med.
Hver morgen er det store spørsmålet: Hvilken topp vises ikke svetteflekkene på?
Ja, det er ikke vakkert, men hva kan man gjøre?
Råd mottas med takk.
Karen-Marie

å være utlending

I går ble jeg spurt om jeg ville investere i gull.
Jeg må jo være rik, siden jeg er utenlandsk.
Jeg takket nei, men ble da bedt om å komme på møte og høre mer om gull.
Jeg takket nei, og ville heller ikke gi mitt telefon nr.
Hun ville gjerne få mitt nr likevel.
Hun ville være vennen min.
Jeg ga henne mailadressen.
Hun ville ha telefon nr også.
Jeg sa hun fikk sende en mail.

karen-marie

hipp hipp hurra!

17.mai i Kina var ikke akkurat som i Norge, men en super dag! Den største forskjellen var nok at vi skilte oss litt ut..ikke så mange flagg utenom våre, og så måtte vi forklare til alle hvilken dag det var. Men utlendinger forstår ikke helt det der med søttende mai: det er jo BARE nasjonaldagen deres, hvorfor så glade?
Vel, vi gjorde vårt beste ut av dagen: middag på 1920, en tysk restaurant med fantastisk lammestek i rødvinsaus og laksefilet i sennepsaus....mmm....

Siden dro vi til vår faste club C:union, herli sted, og heldigvis spilte vårt favoritt band fra GZ: Three Steps, noen kinesere og et par amerikanere inkl. Adam på sax som vi kjenner så vidt. De spiller en blanding av (ifølge Shalg) dub, reggae og kinesisk folkemusikk-jodling!



Vår kompis fra Australia, Michael, var med hele kvelden, og lærte masse om norsk kultur. Faktisk oversatte vi Ja, vi elsker for han, med litt vanskeligheter... Det ble noe sånt som:

yes, we love this country, as it rises
with alot of weather, over the sea
with the thousands of homes.
loves it, loves it and thinking
of our fathers and mothers
and the story-night that sinks
dreams on our world.

hehe, det var ikke så lett..



vel vel, det var ikke akkurat som å være hjemme, men nasjonal-følelsen var det ikke noe å si på!