norwegian summer is over

The summer isn't long in this country, and now it's over, but we don't complain. This is the first fall we've had in two years, and I must say I've missed the cold septembers.
We moved into the appartment I wrote about, but it wasn't so perfect after all. Now we have to move again... The owners sold the place, and the new owners have 4 kids each and doesn't want us there. But we will stay untill we find something else, and now our minds are focused on the new jobs we will start at on monday. Hard to explain in english, but they pay well and there are possibilities..
Settling is hard; we need a car now, then we can rent a place further away, but let's see when the first paycheck comes :)
Since we've been kind of broke all summer we have used the nature as best we can, and our freezer is full off fish and berries, and today I'll bake bread. Last weekend we went to the mountains too collect sheep that has been out all summer. We were 11 people, slept in a tent, ate from a fire and walked for 9!!! hours in the mountains. I got lost. It wasn't my fault, but I was still embarassed. You see, I always brag about my good sense of direction. Obviously it only works in cities.

finding roof

Since I don't have a job yet, and everybody else is working all day, I feel kind of restless. So I wanted to start look for an appartment. Shalg told me to be picky and not settle for the first and the best. The place had to have a dishwasher, he said. So yesterday I went to see a couple of places. And what do you know, the first place I saw wouldn't leave my mind all day. I really wanted it and I prayed real hard!
At the hospital visiting my mom's man who crashed his micro-plane three weeks ago, we talked about showing that you really want the job when you apply, and I thought that could work with landlords too, so I called him again. " I just want to know if you have decided who to rent to, because I really wanna rent the place!" " No, haven't decided yet, but if you really want it, then I guess that's okay. I just want to get it over with." And then it was mine!
Learn the lesson from this story, people!

So I called my husband later that night and told him we have a place to live, and before he could say anything about me deciding too fast, I added. " and it is so close,you can walk to the sea to fish everyday!(he loooves fishing), and it has a dishwasher!"
He was definetly impressed, but I must admit he was a bit skeptic until my powers of convincing showed him his wife had made the right choice.

It's about 45 m2 and the rent is just 6500NOK electricity included!! I can't wait to go buy furniture!

and soon, very soon I will post some photos

This is when we write funny things about Norway

Which is not to easy. Yes, I write in english now, so that our wonderful foreign friends can understand.
At the airport in Finland I felt terribly uncomfortable by the fact that most people there could understand what I said. So when I was irritated at Shalg and wanted to start a fight, I had to whisper. In China all I had to do was change my tone so I didn't sound angry... The result in Finland was that after some minutes in silence, my anger was gone. Maybe a good thing, I don't know.
So when we landed in Oslo I was already used to the language. The fact is we sat next to a norwegian all the way from Guangzhou. Of course we landed in time to see the start of the sunset, and my eyes were not dry. Even to see signs like " nødutgang"(emergency exit)gave a sting in my heart.
Last summer when we landet, the airport smelled like hotdogs, this year it was pizza.
But you guys left in China can not imagine the fresh air. Even at the train-station the air was fresh.
But our idea of the heavenly kingdom of Norway disappeared when we arrived downtown Oslo. The amount of drugaddicts, prostitutes and romanian beggers is just depressive.

Let's talk about something else.
We have now been apart for two days, and I am starting to miss my husband. Shalg is in Oslo, working at Maxbo, and I am left in Kr.sand looking for a job, and an appartment. Yes, we have decided to live in my hometown, and all you guys in Oslo: Don't blame me, it was Shalg's idea!
He even plans to change his dialect, and was thrilled when he learned a new word in Sørlandsk(the dialect of south-Norway). We were late for the bus to Oslo and had to follow the bus to the next stop by car. My sister told us to "dyt og blink", and I had to explain that she did not mean "dytt og blink" (push and blink the lights), but that "dyt" is a word, and it means "tut"(honk).
We did neither, but caught up with the bus in Lillesand.

What Karen and Shalg are gonna miss.

C-union. A bar with a secret panda in the garden is sure to be missed. If you have the chance: to be found at Shuiyin lu, Guangzhou chengshi hui.

Xue mei nian(or something). The strangest and most wonderful dessert ever. Just ask Karens mum. We have been travelling half across town to buy them, and just recently found them at a restaurant across the street..

The best view ever. To see a thunderstorm over an open area from the 15th floor is unforgettable. Not to mention the new-year fireworks.

Mangosteen, Lychee, Star-fruit, Dragon-fruit and a bunch of other fruits we will never know the name of and possibly never eat again..

Chinese people at the beach. The women are fully dressed and will at the most wade in the water and splash some drops on each other, but are the most comfortable under their umbrellas. The men are like calves coming out in the spring. Or young boys after school. They run around in their speedos and have the most fun burying eachother in the sand.

Yangshuo. Too many tourists and people trying to make money out of tourists, but still. The fresh air, the traditional houses, the cheap Northface jackets, the tiny reggae-bar Kaya with the Belgian manager that was arrested in Norway and so much more makes this our favourite city in China

Two yuan bus fare. One yuan if you can do without air-con. (1,5-0,8 NOK)
In Norway it would be something like 30 yuan..

Taking taxi all over town and never worry about the cost. Oh, that is gonna stay in our memory.

All the grandparents introducing us to their infant grandchildren. Yes, it is annoying, but still it makes us happy. Even more so when the kids start to cry because we look so strange.

December in GZ. Strawberrys and temperatures like a Norwegian summer.

Hot Pot and the incredible Sichuan-style spicy fried shrimps. They are so crunchy you even eat the skin.


We will not miss:
The ancient train driving infront of our building at one in the night. It sounds like it is a hundred years old. And it is slow too, it takes forever to go past us.

The smell of one street-snack. Smells like cow-dung. For real. Karen smelled it at home today, but it was just her eggs that had been cooking for about an hour.

Sitting in the taxi. When you happen to meet a taxidriver that drives comfortably, it makes such an impression that you always feel like telling them how good drivers they are. We sometimes do it to.

Mobilecameras. And the click when we go by. Anybody staring at us, especially while they are eating. Or picking their nose.

The heat. The heat. The heat. I am sweating just writing this.

I helga var vi for andre år på rad, dommere i National Spoken English Competition for Guangdong. Det var ca 8 timer to dager på rad med kinesiske unger som talte om OL på engelsk. En tortur hadde det ikke vært for at det innimellom var littegranne morsomt, og at det innimellom var unger med fantastiske språkkunnskaper. Helgas morsomste hendelse vil vi herved dele med dere alle:
To jenter på ca 12 som ikke hadde noe å gjøre i den konkurransen, og var kledd som om de var i en skjønnhetskonkurranse, stod foran oss dommere og sleit endel kan man si. Siste oppgave var å svare på spørsmål stilt av en dommer. Hun første fikk spørsmålet: Do you like pets? No! var svaret. Vi synes det var litt underlig, og en annen kinesisk dommer spurte: You don't like little dogs? Hun forstod tydeligvis ikke dette, for det kom ikke mer ut av henne på engelsk. Så var det hun ved siden av sin tur, og hun ble spurt: What do you like to eat? Svaret kom raskt: Little dogs!

For de som lurer, det er ganske så sikkert at hun ikke forstod hva det var hun svarte på, selv om sjansen for at svaret stemte med virkeligheten ikke kan utelukkes.
Vi er jo tross alt fremdeles i Kina.

Happy Happy Joy Joy

Som er slagordet til en te-reklame, tro det eller ei.

Vår glede skyldes at vi reiser hjem til moderlandet om bare to uker. Vi drømmer og drømmer om park-liv, fisking på brygga, gamle venner, familie, norsk mat og norsk vær!
Været her er verre enn noen gang. Vel, det var sikkert slik i fjor også, men det må vi ha fortrengt. Jeg kan ikke huske at det hver eneste dag styrtregnet 2-3 ganger. Og når det ikke regner er det så hett og fuktig at uansett hva du har på deg, så klistrer det seg til kroppen og du siler av svette.
Det er vel regntid.
Uansett så glemte Shalg paraplyen sin på kafe i går. Synd, det var en stor fin paraply, med plass til to personer. Noe annet enn de sammenleggbare som såvidt dekker hodet.

Uten paraply så må vi nesten holde oss inne. Noe vi har gjort ganske lenge. Det er litt dumt å drømme for mye, for vi kommer helt sikkert til å savne dette landet noe kolossalt når vi endelig er hjemme. Vi burde nok nyte det mens vi er her. Men alle nordmenn som husker vinteren vil vel forstå at man gjerne blir innendørs når været er for ille.
Vi kan jo også prøve å beskrive tordenværet som herjer omtrent hver dag midt i høljregnet: De som kjenner til blitzlys fra dansegulv på discotek vet hva jeg snakker om. Det er en sammenhengende blitzing etterfulgt av drønn som jeg uten annen erfaring enn fra film, vil beskrive som en by som blir bombardert.
Det er mye lyn og torden i sør-Kina.

En dokumentar på tv fortalte om en liten landsby hvor det bare var gamle folk igjen, fordi alle andre hadde flytta. Fordi det var så mye lynnedslag trodde de stedet var forheksa! En av de som ble boende var en mann som hadde blitt slått ned av lyn hele 2 ganger og overlevde! Kona derimot døde på første forsøk...
Forskere fant ut at det vaar en kombinasjon av fuktig og metallrik jord og dårlig elektrisitets-system i husene. Han (u)heldige mannen hadde stått under lyspæra begge gangene.

Her i byen slapper vi av i det håp at bygg på 30 etasjer må være beskyttet mot lyn.

Ellers vil jeg bare fortelle om en underlig hendelse i nabolaget. Ut av vinduet har vi fulgt med på et lavt bygg som er vokst frem de siste ukene. Det så ut som det skulle bli et lite marked. Det underlige er at dagen etter at taket var lagt med betong, såkom det en gravemaskin og rev hele bygget..... Masse folk stod rundt å så på, og nå er det bare grus igjen.
Har de bygget uten tillatelse, eller var det noen som bare skifta mening?

Som dere kan lese, så er ikke dagene våre fylt av særlig store hendelser.
Det eneste av betydning i det siste var Scandinavia Day, som ble arrangert fordi Norge endelig åpener konsulat her i byen. Her traff vi nye mennesker med samme språk, og bare vissheten om at til neste år er det flere nordmenn her, gav meg lyst til å bli et år lengre.. Vi er sulteforet på Norge, og måtte hjemlandet vise seg å være lengselen verdig! ;-)

Mourning nation.

Kina begynte idag en tre dager lang nasjonal sørge-periode for ofrene av jordskjelvet. Det finnes ingenting annet på Tv enn nyheter om redningsoperasjonen, så vi er godt informert, og føler virkelig med de 10 000 på 10 000 som har mista sine. Tro det eller ei, men en folkemengde større enn Norges befolkning har mista hjemmet sitt, og ca 25 millioner har fått livet sitt endra. Man kan kritisere Kinas politikk så mye man vil, men de gir alt for sine innbyggere når det gjelder.

Why Karen is gonna miss China. Part 1

-Lukt på boks.På denne tida av året blomstrer et tre med utrolig godluktende blomster. Noen fattige folk selger disse små blomstene i en liten plastikkboks for en krone.Det er nok ikke ment å være særlig estetisk, men nytelse for nesa er det iallefall.
-Ananas på pinne. De har overflod av ananas her, så for 2kroner får du en halv ananas ferdig skrella på pinne. Som en litt sunnere men like deilig kjærlighet på pinne.Finnes også melon på pinne, om noen lurte.

-Kjøtt på pinne(Meat On Stick) vil jeg vel savne å vite at jeg kan kjøpe om jeg vil, selv om jeg aldri har gjort det. Verken pølser eller blekksprut eller mus egner seg å spise fra pinne, om kineserne aldri så mye vil det.

Rucheng

Når vi omsider kom fram til Rucheng, fant vi oss hotel og dro ut å åt, Vi snakke med vertinna på denna kinesiske kroa, hun snakka engelsk og fortalte oss at hun hadde møtt wei guo ren 2 ganger før, altså utlendinger, så detta var ikke noe gigantby ca 300 000, samma som i Hobøl for dere som veit hvor det er hen. Vi kom i snakk med noen hyggelige kinesere blant annet Fang Fang som vi ble ganske godt kjent med, og de lurte på om vi ville være med å leike, hehe det er en kinesisk talemåte....

Vi ble jo med vi , det var jo karaoke og belming av øl denna leiken var, så da var det jo bare å sette på seg ølfrakken og håpe på det beste. Heldigvis var de litt mildere med Karen, kinesere er ikke vant med at kvinner drikker.Og plutselig braste det inn et brudepar, han så ut som ei gammal vaskekjerring fra toten, og hun som en husmor. Her i byen har de utdrekkningslag etter de er gift. Etter vi hadde belma 4 øl og uttallige glass (som ikke er noe for en bygdegutt som meg), så dro vi på massasje og med den stive kroppen min var det like smertefullt som alltid. Men kvelden endte ikke opp der. Når klokka var halv tre på morran skulle vi ete middag igjen, og da åt vi snegler og noen vriene kreps som jeg ikke fikk smakt på. Og her spiser de bare hodet på sneglen, om dere vet hvilken dele det er....

Dagen etter tok de oss med på hotspring det var utrolig deilig bortsett fra at Karen måtte kjøpe badedrakt laget for kinesere, så den stramma og pressa i alle krinker og kroker. Heldigvis har vi ingen bilder av det. I tillegg pleide de innfødte å koke både ris, nudler og egg i de varme kildene som kom ut mange plasser. Vi ble tatt med på både lunsj og middag og de betalte hele sullamitten, det var ikke oss i mot, gratis er best... Vi fikk virkelig sett kinesisk kultur fra sin beste side! Og jeg lærte at blir man tilbudt en røyk i Kina, så må man uansett om man røyker eller ei ta imot, ellers er du en dust.
Dette ble uansett en minnerik og utrolig billig ferie.

Traveling with the chinese

Jeg hadde kjøpt togbilletter for mai-ferien til byen Changsha, hovedstaden i provinsen Hunan, nord for Guangdong. Er ikke så mye å se der, bortsett fra huset til deres store leder Mao(jeg tror jeg kaster opp), men det var det eneste stedet hvor det var mulig å få billetter til.
Det viste seg at jeg ikke hadde fått med meg all info om de billettene, for da vi gikk på toget kl 22.30 fant vi ut at vi hadde harde seter i vogn uten air-condition. Disse vognene er også der de som har ståbilletter oppholder seg, så vognen var mer enn stappfull. Folkemengden på bildet under er folk som skal inn i vårt tog,så tro oss ,det var fullt!




I tillegg viste det seg at turen varte mer enn 6 timer som vi hadde forespeilt oss, nærmere 9 timer. Vi orket ikke tanken på en hel natt på en trangt, varmt og vond benk, så Shalg fant ut at vi kunne hoppe av på neste stopp, om det så ut som en passe størrelse by. Som sagt så gjort.
Vi gikk av etter 3 timer i byen Shaoguan, uten å vite hvilken provins den lå i engang. Men på stasjonen var det masse reklame av flotte turist-steder, så vi var ved godt mot. Det viste seg å være en by på 6 mill. i nord av Guangdong. Vi fant oss et hotell ved stasjonen og kjøpte et kart. At det ikke var en by godt vant med utlendinger var tydelig på skiltinga. For eksempel denne, på hotellet:



Men vi ville til Hunan, så neste dag tok vi en buss til den nærmeste byen over grensa, uten å vite annet enn navnet, Rucheng.
Det er tydelig at Guangdong er en av landets rikeste provinser, for da vi var i Hunan var veiene betydelig dårligere. På en strekning som tok omtrent en time, over et fjell, må vi ha kjørt på en vei under bygging, det var bare gjørme på trange fjellveier, og i tillegg møtte vi masse motgående lastebiler, som gjorde ferden mer enn usikker. Opp en bakke skjedde det uungåelige; vi satt fast! Alle måtte ut i en fei, siden vi var på kanten til å skli ned i grøfta. Mennene gikk for å dytte, men da Shalg også ble med var de så opptatt av "lao wai"(dir.: gamle utlending) at alle dytta på feil side, bare Shalg stod på den sida av baken på bussen som burde dyttes på, så bussen skled selvsagt ned i grøfta....




Vi venta ved gjørmeveien en time, mens myggen ble fler og fler, og ingen av de som kjørte forbi gadd å stoppe. Heldigvis hadde sjåføren ringt etter en tau-truck, men tydeligvis ikke fra den nærmeste byen. Endelig kom den, og vi skjønte at dette kom til å gå bra. Men det var ikke før en annen svær lastebil også satt fast etter å måtte kjøre så sakte forbi oss. Så da vi var dratt ut stod lastebil-sjåføren og maste om at tau-trucken kunne jo godt dra opp ham også...( unnskyld meg for at jeg ikke vet hva en sånn maskin heter, og velger og kalle den tau-truck, som sikkert er feil)




Etter denne hendelsen var stemningen i bussen betydelig varmere, folk turte å snakke med oss, og det var veldig hyggelig. Så hyggelig at folk ikke tenkte mye om å tenne opp røyken i bussen. Men røykeloven er jo ganske relativ her i landet. Hvis ingen sier noe imot, så kan man egentlig røyke overalt...
Halvannen time forsinka ankom vi endelig Rucheng, som heldigvis virka stor nok til å ha noen hotell. Byen forventa deriomt ikke utlendinger, siden ikke engang hotellene hadde skilt på annet enn kinesisk.
Våre opplevelser her i byen fortjener en spalte helt for seg selv, og Shalg har sagt han vil skrive om det. Så dere får vente i spenning!

Skryt og atter skryt!

Siden vi er tilbake på kinesisk-studiene, så må jeg fortelle om vår fantastiske fremgang! Dvs. forteller for det meste om min egen fremgang!
I går var vi på Hot-pot restaurant. Har jeg fortalt om det før? Uansett er det en kasserolle på en gassovn midt på bordet, full av kryddervann. Halvparten ekstremt sterk, og den andre gir deg en hvitløks-ånde fra en annen verden. Så er greia at du selv hiver oppi de grønnsakene og kjøtt-og fisk-rettene du har valgt, og når de er ferdig kokt er det bare å spise.

Poenget er at jeg denne gangen bestilte bord, valgte retter fra en meny med bare kinesisk og ingen bilder, spurte om ting jeg lurte på, tegnet grønnsaker jeg ikke visste navnet på, overtalte kelnerne at det måtte være en feil da de kom inn med lass på lass med kjøtt (det er tross alt to veggiser i gjengen), ALT PÅ KINESISK!!
woho!! jeg sier ikke at jeg snakker flytende, eller har rett gramatikk, men jeg klarer å få fram det jeg vil si, og det er en deilig følelse. Nå har vi vært her halvannet år, og hele tiden hatt masse ting innestengt, men intet språk til å få det ut!
Jeg har lært å være fantasifull, f.eks skulle jeg be servitrisa skru ned litt på gassen da vi begynte å bli ferdige, så jeg fant ut at jeg kunne si: women xianzai bu yao name duo huo. Det funket veldig fint, selv om jeg faktisk sa: Nå trenger vi ikke så mye ild....
Shalg imponerer også hele tida, men det mest utrolige er at han i det siste er blitt en lesehest! Tro det eller ei, men i går skrev han tegn(ingen lekser er så kjipe som å pugge tegn)i flere timer, og idag besøkte jeg hans klasserom i friminuttet, og der sitter han og skriver tegn!!! I friminuttet!!! Kan det ha noe med at han er blitt et år eldre den siste uka?

V i hadde en fantastisk middag på restauranten, 7 pers, spiste i 2 1/2 time, kjøpte 13 L øl og betalte 300NOK til sammen..... Vi kommer til å savne dette landet....

Herr Pettersens fødselsdag.

Først ville han absolutt ikke ha gaver, og heller ikke feire dagen, men litt ble det likevel:
Han fant ut at å ta vennene med seg på bowling var en passende feiring, så jeg kjøpte en liten kake, og vi dro på bowling. Men der var det konkurranse, og ingen ledige baner, så vi dro i parken. I parken spiste vi kake, og Shalg delte med den gamle tiggeren også. Sjelden man ser en så blid gammel mann. Vi satt og så på vaktene på sportssenteret ha pep-talk og marsjere, men til slutt ble insektene for påtrengende. Vepsene var svære som sommerfugler, og gresset bevegde seg under oss.Så vi dro på game-hall på nærmeste shoppingsenter. Her dro vi på 4D kino, fikk briller, og hylte av fryd. Men det varte bare 15 minutter, så vi dro og spilte arkade-spill. Her vant vi masse lodd, men ikke nok til stor premie, så Shalg fikk kjøpt seg kort til å spare opp poeng. Så var vi blitt sultne, så vi gikk å spiste på Bellgio(forside-skiltet) / Bellagio(på menyen) / Bellaglo(på serviettene)...
Desverre var det så sent vi kom hjem, at konsentrasjonen på skolen idag nok var den verste hele semesteret. Men en minneverdig feiring ble det, om man aldri så gjerne vil glemme at man er blitt 27.

Go Beijing!

Jeg syns det er litt trist å høre om alle demonstrasjonene mot OL i Beijing, ikke fordi de de ikke har god grunn for å demonstrere, for det har de virkelig! Kina trenger et spark bak!
Men her nede så ser vi hvor utrolig stolte kineserne er over OL, Til og med her i en by på andre kanten av landet, så får folk stjerner i øynene når Ol blir nevnt. Vanlige folk ser OL som et tegn på at Kina er blitt et moderne land, hvor det blir bedre og bedre og bo. Dere skulle visst den utrolige interessen folk har for å jobbe frivillig ved OL, de har stått i kø i mange år! Gamle folk lærer seg engelsk over hele landet for å kunne ønske gjestene velkomne!
Jeg så et program om en politimann i Beijing som kunne si Velkommen til Beijing på ca 10 språk!
Så det er trist hvis folk rundt i verden vil noe annet enn at OL i Beijing skal bli en stor suksess! Landet er uansett i en treg,ja,men likevel utvikling mot et friere samfunn!

QING MING JIE KUAI LE!

Eller på engelsk Happy Pure Brightness Festival(dir.: pure brightness festival happy)!

Jeg klarer ikke oversette det til norsk på en bra måte, så bare send forslag.

Uansett så er det en feiring av forfedre. Kineserne går til gravene og pynter, tenner røkelse, og brenner kanskje lykkepenger( Jeg og Elin fant iallefall falske million sedler ved graver i Hong Kong i november. Vi tok med en seddel hver, men fikk så greie på at å ta dem med seg var fryktelig fryktelig ulykke. Bildet på seddelen var visst av djevelen selv... Jeg tok ingen sjanser og brant seddelen og heiv den i do, men fikk så greie på at det var det verste man kunne gjøre!!! Den måtte bare kastes i søppla, så noen andre kunne finne den og overta ulykken. Jeg hadde gjort så ulykken alltid var hos meg... Jeg har klart meg fint siden den gang, så kanskje det er andre regler for utlendinger :) Og naboen har røkelse foran døra. Men man merker likevel ikke noe til høytiden, butikkene er kun stengt EN dag i året, på kinesisk nyttårs aften.

Vi har iallefall EN dag fri fra skolen, og det nyter vi til fulle. Vi fikk jo ingen påskeferie. Som Shalg sa: Kineserne har bare fri på sånne rare dager!

1 April!

Jeg har ikke lurt noen på ihvertfall 4,5 år. Den eneste grunn til at jeg husket dagen er fordi min nye brev-venninne fortalte meg. Ja, jeg har fått meg en brev-venninne, har ikke hatt det siden jeg var 12 og skrev med ei ved navn Helene fra Island.. Dette er da en av mine elever fra ungdomskolen hvor vi underviser hver lørdag. Hun kom bort og spurte så søtt om mail adressen min, og om hun kunne stille noen spørsmål på mail. Det viste seg at hun bare ville skrive brev med meg, og øve på engelsken. Så i dag fikk jeg mail nr. 2 hvor hun fortalte om familien sin som var fattig men likevel betalte for bra skole for henne og broren. Hun skriver skikkelig chinglish, og det er ganske så fint noen ganger: My family not easy loose heart, so am I.
og til slutt: Time loose so fast.
Det blir nesten poetisk.
Nå for tida tenker jeg bare at det er min venninne Linn sin bursdag den første april, og herved er hun gratulert med dagen!

Spring in Guangzhou

På tide med en oppdatering

I går feiret vi to måneders bryllupsdag, dvs. vi var på en herlig japansk restaurant som lager Teppanyaki mat, for de som vet hva det er, da vi kom på at datoen var nøyaktig to måneders jubileum! Kan jo forklare at Teppanyaki er mat som blir tilberedt av en kokk som jobber foran gjestene og lager all maten på en metallplate med gassvarme under. Det er kjøtt og mye sjømat som blir tilberedt med masse smør, soyasaus, hvitvin osv..i et skikkelig show med nærmest sjonglering av redskaper og innimellom står flammene til værs. Utrolig godt, og så koselig, siden det tar mye tid å få alle rettene, så man kan snakke masse, og ikke bare skuke maten. Det er en av de dyrere restaurantene, så vi går der ikke for ofte, men vi kom på i går at hjemme i Norge er ikke 400kr så mye for to stykker en helaften. Vi er blitt for vant til å spise for 60kr...
Ellers er vi på skolen og lærer oss mere kinesisk, det er skikkelig bra opplegg, og vi har begge hatt stor fremgang på bare en måned.
Lederne i landet som ble gjenvalgt av de øverste partimedlemmene med over 90% av stemmene, sier demokrati skal komme gradvis. Nå begynner de med at alle kan sende mail eller noe med sine forslag for politikken. Der høres jo fint ut, men alt de sier høres alltid fint ut. Vanskelig å komme med forslag når man ikke vet hva som foregår i sitt eget land, fordi man aldri hører annet enn det de vil du skal høre. Den siste uka har de noenlunde usensurerte nyhetene blitt avbrutt gang på gang mens de viser opptak fra T, provinsen i fjellene. Jeg tipper dere der hjemme vet mer enn vi gjør. Men er det ikke litt gammeldags å holde på land og folk som vil bli frigjorte?
Våre liv er derimot ikke så hendelsesrike. Det som skiller den ene uka fra den andre er for meg det at nye trær blomstrer hver uke. Dere skulle sett det, kan kanskje sette inn noen bilder en dag; trær og busker dekka av svære duftende blomster, helt utrolig. Et tre har ingen blader på denne tida, bare enorme knallrøde blomster som faller ned med dunk, og som tørkes og brukes som medisin.
Vi har jo fått et par venner som er litt inne i undergrunns heavy musikk miljøet, og vi har vært med på noen konserter, Shalg var på en happening senest på lørdag. Om det ikke er helt vår stil, så er det gøy å høre at kinesere liker noe annet enn ballader.
Det begynner å bli varmt igjen, selv om det ennå er skiftende, Kina har jo hatt sin kaldeste vinter på 50 år, jeg så en skvisa kakkerlakk på gata, og det tyder på at sommeren nærmer seg. I dag satt jeg en time i sola, og klarte å bli solbrent på en ca 5kvcm stor flekk på leggen...

City of thieves

Vi har hørt så mange ganger at Guangzhou er en farlig by, men vi har ærlig talt ikke skjønt hva de snakket om. Det føles så mye tryggere her enn det gjør i Oslo for eksempel. Men så skjedde forrige lørdag. Kl 8 på morgenen stod vi å ventet på sjåføren som skulle ta oss til den ene skolen vi underviser litt på. Plutselig hører vi en kvinne som skriker og skriker, og vi ser to menn som springer mot en mur med ei veske. Shalg springer etter dem, men har ikke sjans til å ta dem igjen når de klatrer over muren. Kvinnen har ennå ikke sluttet å skrike, og vi ser hvorfor; hun silblør fra hånden, skjørtet hennes er oversølt med blod, og det er en pøl på bakken også. En mann hjelper henne å klemme på såret, og det viser seg at tyvene har kuttet håndleddet og hånda hennes så dypt at pulsåra er skåret over.. Hun holdt på å besvime, så hun dro til sykehuset med en taxi, mens vi stod igjen ved en blodpøl som om noen var blitt drept.
Det viser seg at det ofte er ran på denne veien i tiden hvor folk går til og fra jobb. Heldigvis for oss skjer det sjelden eller aldri mot utlendinger, men det var uansett en vekker om å være forsiktig.

Oppsummering

Naa er vi tilbake i sikkert verdens mest masete by, og vi har funnet et billig hotell i sikkert byens mest masete gate! Men iallefall er det nok av turister her, har hoert mange dansker, selv om vi ikke forstod et ord av hva de sa, de snakket saa breidt. De sa iallefall 'maaske" paa et tidspunkt, saa dansker er de! Godt aa se andre turister, for vi foelte vi var de eneste i hele byen, der i fjellene. Vi gikk paa en fin tur til senere, og spilte minigolf og andre tidsfordrivelser, foer vi tok toget til Dehli paa 3klasse hvor vi ble underholdt av stirrende unge menn, en mann som solgte plast-duker og en mengde tiggere... Det var en lang tur.
I dag har Karen gitt blod ved en blodbank paa gata, og Shalg har tatt mange bilder til et prosjekt han holder paa med. Vi gleder oss til aa komme hjem, men dere kan jo kose dere med noen bilder fra turen vaar!

Ut paa tur!

Med bananer og sjokolade i sekken dro vi oppover aasen for aa se utsikten til Himalaya. Ubeskrivelig bratte bakker, det er alt jeg kan si. Men det var verdt det, heldigvis.

Saa gikk vi videre mot et annen utsiktspunkt, paa en hoyere topp, men paa veien moette vi to gutter som tok foelge med oss. Det var ikke klart hvor de hadde tenkt seg, og etterhvert fikk vi foelelsen av at de fulgte etter oss. Saa vi gav utrrykk for at vi skulle snu, det var for langt aa gaa. Da skulle selvsagt de ogsaa snu, saa for aa riste dem av oss, latet vi som om vi skulle spise lunsj, sa hadet, og da de var ute av syne, gikk vi en annen vei.

Vi haapet denne skogsstien ville lede oss til byen igjen, men den gikk bare innover i skogen. En saann stillhet som det var der er det lenge siden vi har hoert. Det var ikke fuglesang en gang.

Skogen var utrolig vakker, med den lille stien som gikk i spiral nedover aasen. De eneste vi moette paa to timer med rask gange, var en gruppe kvinner som bar ved paa hodet, og to menn som hadde tent baal og banket paa en vannledning(?). Vi mistet ikke motet, men tenkte at stien maa jo lede til en liten landsby hvor noen har en bil, og lyst til aa tjene noen rupi. Saa vi noet naturen, utsikten, og proevde aa la vaere aa tenke paa eller nevne ben som begynte aa bli slitne, hender som ikke ble varme og mager som var altfor tomme. Selvsagt var det uunngaelig at vi kom til aa bli lei etterhvert, saerlig da det var naermere 5 timer siden vi begynte paa turen, og ingen landsby var aa se. Vi saa etterhvert et skilt om en liten landsby 3 km fremme, men du, saa langt 3 km kan virke! Endelig kom vi til noen turist hytter med en jeep, men de ville ha en altfor hoey sum for vaar lomme, saa vi gikk videre.. (Her maa jeg innroemme at min innstilling begynte aa falle fra hverandre..) Saa traff vi et par fra Canada, som kunne fortelle oss at landsbyen var bare fem minutter lenger nede, og der hadde de sett noe som lignet offentlig transport! I landsbyen fikk vi kjoept kjeks, og fikk vite at det ikke var buss, men jeep som kjoerte til og fra byen, og de var ganske saa billige. Jeepen var allerede ganske full da den kom, saa vi maatte sitte i lasteplanet. Den bilturen var ikke det beste for min mage, og jeg konsentrerte meg fullt om aa ikke se paa de andre passasjerene som kastet opp etter tur over lasteplanet, men vi kom oss tilbake, ganske saa stolte over en tur paa ca 20 km!